1. EU er styrt av følgende 7 institusjoner:
- Det europeiske råd: er samlingen av medlemslands stats- og regjeringssjefer.
- Kommisjonen: utformer lovforslag og drifter EUs daglige arbeid.
- Rådet: er samlingen nasjonale ministre på et gitt saksområde. Med-lovgiver.
- Parlamentet: er det eneste direkte folkevalgte organ. Med-lovgiver.
- Sentralbanken: er ansvarlig for det pengepolitikken til eurosonen.
- Domstolen: tolker Europeisk lov.
- Revisjonsretten: reviderer Unionens regnskap.
2. At EU har et «demokratisk underskudd», refererer seg ofte til den makt som er overdratt til EUs institusjoner fra nasjonalt nivå, all den tid denne makten ikke lenger er underlagt samme grad av demokratisk kontroll som tidligere. Jeg er til en viss grad enig i at EU ikke er tilstrekkelig demokratisk, fordi det ikke er et parlamentaristisk ordning.
3. Forklaringer
Enhetsakten: En revisjon av Roma-traktaten som skulle bedre vilkårene for indre handel og for europeisk politisk samarbeid.
Maastricht-traktaten: gjorde EU til en union, hvor alle medlemsland fikk samme valuta.
Amsterdam traktaten: Europakommisjonen fikk en sterkere rolle, ved at en gitt type lovgivning måtte godkjennes av parlamentet for å kunne vedtas.
Nice traktaten:måtte til for at de kunne tas inn nye medlemsland, den bestemte fordelingen av representanter i rådet for den europeiske union.
Lisboa traktaten: Den alminnelige lovgivningsprosedyren ble den ordinære prosedyren i EUs lovgivning.
4. Schengen traktaten: Formålet var å erstatte grensepostene og grensekontrollene mellom landene med eksterne grensekontroller. Det er ingen passkontroll mellom landene. Den er aktuell fordi kriminelle utnytter den.
onsdag 11. mai 2011
onsdag 15. desember 2010
Oppgjøret etter 1. verdenskrig
1. Første verdenskrig var slutten på Europas suverene maktstilling i verden, blant annet fordi verden fikk nye stormakter. USA var den største seierherren etter første verdenskrig, fordi landet hadde små tap g gikk fra og være under gjeld til Europa til at det gikk andre veien. Land som Japan og Kina kom også godt ut av krigen. Den egentlige seierherren var USA, fordi de kom best ut av krigen både sosialt og økonomisk.
2. Kort tid etter at krigen ble avsluttet samlet seierherrene seg i Paris for å utarbeide en fredsavtale. Hovedaktørene i fredsforhandlingene var USAs president Woodrow Wilson, Storbritannias statsminister David Lloyd George og Georges Clemenceau som var statsminister i Frankrike. De tre seierherrene hadde svært ulikt syn på hvordan fredsavtalen skulle se ut. President Wilson var den mest forsonlige av aktørene, og amerikanerne lanserte 14 punkter de mente kunne danne grunnlag for fred. Noen av disse punktene var at det skulle dannes et folkeforbund som skulle forebygge en ny krig og en friere verdenshandel. Frankrike og Clemenceau stod derimot på andre enden av skalaen, de ville at Tyskland skulle knuses. Store deler av Nord-Frankrike var ødelagt av krig, og Frankrike ville med hjelp av fredsavtalen sørge for at Tyskland aldri ville få muligheten til å ruste seg opp igjen. Både clemenceau og Wilson måtte fire på kravene sine, og det endte i en type mellomløsning. Fredsavtalen gikk likevel svært hardt ut over Tyskland. Avtalen lagde misnøye, bitterhet og nedgangstider i Tyskland noe som kan ha resultert i omveltningene som resulterte i andre verdenskrig.
3. Før krigen startet ville serberne opprette en egen sørslavisk stat, Jugoslavia. Målet var å få med kroatene og slovenerne på dette prosjektet, noe disse nasjonene støttet, men de var lojale mot Østerrike-Ungarn under første verdenskrig. Disse målene ble nådd under krigen, og kongedømmet av serbere, kroater og slovenere ble opprettet, og stormaktene godkjente den nye staten. Men det ble sterke indre motsetninger i den nye staten, som kan ha noe med krigen på Balkan i 1990.
4. Folkeforbundet bygde på prinsippet om kollektiv sikkerhet, noe som betydde at hvis et land ble angrepet, ble i prinsippet alle landene angrepet. Folkeforbundet ble aldri det organisasjonen var ment til å være, mye fordi USA valgte å ikke være med og Tyskland og Russland ble holdt utenfor.
5. Tyskland brøt sammen p.g.a. at ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens. Tyskland skrev under fredsavtalen fordi det da var umulig å gjenoppta krigen, selv om de følte seg overkjørt. Tyskland reagerte ekstremt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet. De ble utpekt som syndebukk og de ble dermed ydmyket.
Vilkår i Versaillestraktaten:
- Tyskland måtte ta på seg skylden for å ha begynt krigen.
- Tyskland mistet 13 prosent av landområdet sitt. Her lå 48 prosent av jernproduksjonen og 16 prosent av kullproduksjonen.
- Seks millioner tyskere ble borgere i andre land.
- Tyskland mistet koloniene sine.
- Tyskland skulle betale erstatninger for 66 000 millioner pund.
- Tysk Rhinland skulle være okkupert av seierherrens tropper i 15 år. Tyskland hadde ikke lov til å ha soldater i området.
- Tyskland skulle bare ha en hær på 100 000 mann.
- Tyskland skulle gi Alsace-Lorraine til Frankrike
2. Kort tid etter at krigen ble avsluttet samlet seierherrene seg i Paris for å utarbeide en fredsavtale. Hovedaktørene i fredsforhandlingene var USAs president Woodrow Wilson, Storbritannias statsminister David Lloyd George og Georges Clemenceau som var statsminister i Frankrike. De tre seierherrene hadde svært ulikt syn på hvordan fredsavtalen skulle se ut. President Wilson var den mest forsonlige av aktørene, og amerikanerne lanserte 14 punkter de mente kunne danne grunnlag for fred. Noen av disse punktene var at det skulle dannes et folkeforbund som skulle forebygge en ny krig og en friere verdenshandel. Frankrike og Clemenceau stod derimot på andre enden av skalaen, de ville at Tyskland skulle knuses. Store deler av Nord-Frankrike var ødelagt av krig, og Frankrike ville med hjelp av fredsavtalen sørge for at Tyskland aldri ville få muligheten til å ruste seg opp igjen. Både clemenceau og Wilson måtte fire på kravene sine, og det endte i en type mellomløsning. Fredsavtalen gikk likevel svært hardt ut over Tyskland. Avtalen lagde misnøye, bitterhet og nedgangstider i Tyskland noe som kan ha resultert i omveltningene som resulterte i andre verdenskrig.
3. Før krigen startet ville serberne opprette en egen sørslavisk stat, Jugoslavia. Målet var å få med kroatene og slovenerne på dette prosjektet, noe disse nasjonene støttet, men de var lojale mot Østerrike-Ungarn under første verdenskrig. Disse målene ble nådd under krigen, og kongedømmet av serbere, kroater og slovenere ble opprettet, og stormaktene godkjente den nye staten. Men det ble sterke indre motsetninger i den nye staten, som kan ha noe med krigen på Balkan i 1990.
4. Folkeforbundet bygde på prinsippet om kollektiv sikkerhet, noe som betydde at hvis et land ble angrepet, ble i prinsippet alle landene angrepet. Folkeforbundet ble aldri det organisasjonen var ment til å være, mye fordi USA valgte å ikke være med og Tyskland og Russland ble holdt utenfor.
5. Tyskland brøt sammen p.g.a. at ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens. Tyskland skrev under fredsavtalen fordi det da var umulig å gjenoppta krigen, selv om de følte seg overkjørt. Tyskland reagerte ekstremt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet. De ble utpekt som syndebukk og de ble dermed ydmyket.
Vilkår i Versaillestraktaten:
- Tyskland måtte ta på seg skylden for å ha begynt krigen.
- Tyskland mistet 13 prosent av landområdet sitt. Her lå 48 prosent av jernproduksjonen og 16 prosent av kullproduksjonen.
- Seks millioner tyskere ble borgere i andre land.
- Tyskland mistet koloniene sine.
- Tyskland skulle betale erstatninger for 66 000 millioner pund.
- Tysk Rhinland skulle være okkupert av seierherrens tropper i 15 år. Tyskland hadde ikke lov til å ha soldater i området.
- Tyskland skulle bare ha en hær på 100 000 mann.
- Tyskland skulle gi Alsace-Lorraine til Frankrike
onsdag 8. desember 2010
Nyromantikken
Nyromantikken blir gjerne regnet som et reint 1890-tallsfenomen, som ble innledet av Knut Hamsun i 1890 og dabbet av etter århundreskiftet. Den nye romantikken var ikke lik den gamle. Romantikken tidlig på 1800-tallet hadde dyrket den geniale dikteren, den var religiøs, nasjonal og en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstida. Nyromantikken var jeg-sentrert, men uten overdrevne forestillinger om dikteren. Den var heller ikke nasjonal eller særlig religiøs. Men i likhet med de tidligere romantikerne var nyromantikerne opptatt av fantasi, av det irrasjonelle, det mystiske og uforklarlige. Norsk nyromantikk var også inspirert av symbolismen. I særlig grad gjaldt det lyrikken.
Nyromantikerne så med mistro på den moderne utviklingen. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med å skape en fremmed og fiendtlig verden, som det ikke føler seg hjemme i, og som nyromantikeren reagerer mot. Den tidligere romantikken hadde lengtet tilbake til ei fortid som ble oppfattet som harmonisk, og der menneskene kunne leve i pakt med idealene og omgivelsene. En slik lengsel var ikke framtredende i nyromantikken, som heller var desillusjonert og oppgitt.
Nyromantikken kan sees på som en reaksjon på realismen, og den sterkeste reaksjonen kom fra den norske forfatteren Knut Hamsun. Hamsun var helt klart en av de mest sentrale personene i denne perioden, og han skrev blant annet “Pan”, “Sult” og “Victoria”. Realismen ble kritisert for og bare å skildre typer og ikke interessante individer. Litteraturen skulle være psykologisk realistisk, skildre kompliserte individer, Ikke moralisere og gi plass for assossiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall.
Nyromantikerne så med mistro på den moderne utviklingen. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med å skape en fremmed og fiendtlig verden, som det ikke føler seg hjemme i, og som nyromantikeren reagerer mot. Den tidligere romantikken hadde lengtet tilbake til ei fortid som ble oppfattet som harmonisk, og der menneskene kunne leve i pakt med idealene og omgivelsene. En slik lengsel var ikke framtredende i nyromantikken, som heller var desillusjonert og oppgitt.
Nyromantikken kan sees på som en reaksjon på realismen, og den sterkeste reaksjonen kom fra den norske forfatteren Knut Hamsun. Hamsun var helt klart en av de mest sentrale personene i denne perioden, og han skrev blant annet “Pan”, “Sult” og “Victoria”. Realismen ble kritisert for og bare å skildre typer og ikke interessante individer. Litteraturen skulle være psykologisk realistisk, skildre kompliserte individer, Ikke moralisere og gi plass for assossiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall.
mandag 6. desember 2010
Tøm teksten s. 80
SPRÅKLIGE FORHOLD 1830-1900
1. 1830-årene blir kaltspråkprogrammenes, ideens og ideologiens tid fordi det var tiden som Norge diskuterte grunnlaget for et eventuelt norsk skriftspråk.
2. 1840–årene blir kalt dokumentasjonens tid fordi det ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på. 1850-årene ble kalt iverksettingens tid fordi da ble ideen om et eget skriftspråk iverksatt.
3. Arbeidet som ble gjort med et norsk skriftspråk var nasjonsbyggende fordi språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk mente man ville være et av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.
4. Ivar Aasen var opptatt av å fremheve sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket, og han mente det var viktig å påpeke dette siden unionstiden med Danmark var et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie, og han mente at det var en direkte linje som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350.
5. Aasen og Knudsen hadde noen likheter i arbeidet sitt. Bak arbeidet lå nasjonale motiver inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken, demokratiske idealer fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjon. Blant annet ville de gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv og folkeopplysningstanken var viktig.
6. Bakgrunnen for Aasens reiser var å samle nok imformasjon til å lage et konkret forslag til en norsk språknorm, og da var han avhengig av å få oversikt over gramatikk og ordforråd.
7. Aasen ønsket seg et eget norsk språk og da var det viktig å få en norsk ordbok og en norsk gramatikk.
8. Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge" inneholdt en konkret forslag på hvordan et eget norsk språk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. bog ble til bok.
10. Knudsen ville bygge det norske språket på overklassens "den dannede dagligtale", mens Aasen ville bygge det på dialekter.
11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.
12. Møtet i Stockholm i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold, og i løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13. Det var ikke før landsmålpolitikken ble en trussel for den dannede overklassen at Knudsens språkprogram slo igjennom. Men det var ikke før Rigsmaalsreformen i 1907 at prinsippet til Knudsen slo igjennom.
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.
15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er:
- Valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på.
- Fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut.
- Godkjenning av de språklige reglene.
- Gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt.
- utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk,
1. 1830-årene blir kaltspråkprogrammenes, ideens og ideologiens tid fordi det var tiden som Norge diskuterte grunnlaget for et eventuelt norsk skriftspråk.
2. 1840–årene blir kalt dokumentasjonens tid fordi det ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på. 1850-årene ble kalt iverksettingens tid fordi da ble ideen om et eget skriftspråk iverksatt.
3. Arbeidet som ble gjort med et norsk skriftspråk var nasjonsbyggende fordi språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk mente man ville være et av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.
4. Ivar Aasen var opptatt av å fremheve sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket, og han mente det var viktig å påpeke dette siden unionstiden med Danmark var et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie, og han mente at det var en direkte linje som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350.
5. Aasen og Knudsen hadde noen likheter i arbeidet sitt. Bak arbeidet lå nasjonale motiver inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken, demokratiske idealer fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjon. Blant annet ville de gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv og folkeopplysningstanken var viktig.
6. Bakgrunnen for Aasens reiser var å samle nok imformasjon til å lage et konkret forslag til en norsk språknorm, og da var han avhengig av å få oversikt over gramatikk og ordforråd.
7. Aasen ønsket seg et eget norsk språk og da var det viktig å få en norsk ordbok og en norsk gramatikk.
8. Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge" inneholdt en konkret forslag på hvordan et eget norsk språk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. bog ble til bok.
10. Knudsen ville bygge det norske språket på overklassens "den dannede dagligtale", mens Aasen ville bygge det på dialekter.
11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.
12. Møtet i Stockholm i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold, og i løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13. Det var ikke før landsmålpolitikken ble en trussel for den dannede overklassen at Knudsens språkprogram slo igjennom. Men det var ikke før Rigsmaalsreformen i 1907 at prinsippet til Knudsen slo igjennom.
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.
15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er:
- Valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på.
- Fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut.
- Godkjenning av de språklige reglene.
- Gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt.
- utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk,
søndag 19. september 2010
"Karen"
1. Det er tre parallelle historier i novellen "Karen". Den første er om Karen som jobber på en kro, hvor hun har veldig mye å gjøre. Karen er veldig vakker og får derfor mye oppmerksomhet fra de mannlige gjestene. Den andre historien er om vinden som blåser forbi kroa, som lager et voldsomt uvær. Den tredje historien er om haren og reven, og revens jakt på haren. Og det virker som reven blir lurere og lurere, mens haren blir dummere og dummere. Når da jakten blir mislykket blir det heller stilt spørsmål om det er haren som blir smartere og reven som blir dummere.
2. Karen er forelsket i postmannen som kommer innom kroa og hun prøver å få hans oppmerksomhet. Dette kan sammenlignes med haren og reven hvor reven venter litt for å finne det rette tidspunktet før han jager haren. Vinden kan bindes til resten av historien med tanke på at den beveger seg rundt alt det som foregår i historien og den er voldsom og lager en viss spenning i blant alle de forskjellige karakterene. Det er også en rød tråd til dette med hvem som er sterkest og kommer ut av en situasjon på best mulig måte. Dette kan ha med at Karen er gravid med postføreren som er gift. Hun ønsker gjerne hans støtte, men forstår raskt at dette må hun gjøre alene i og med at postføreren er gift. Karen virker kanskje sterkest i begynnelsen av historien, men så forandres denne rollen og postføreren kommer ut av det som den sterkeste.
3. Klimakset er når Karen finner ut at postføreren er gift, eller når vi finner ut at hun er gravid.
4.
a) Problemet i novellen viser seg å være realistisk fordi det er veldig samfunnsrelevant. I "Karen" for eksempel kan tendensen være dette med utroskap eller å ha følelser for en person som man egentlig ikke bør føle noe for fordi den personen er opptatt. Det kan også ha med problemer rundt ekteskap, og også dette med kjønnsroller og hvem som står sterkest i samfunnet med tanke på rollen til Karen og rollen til postføreren.
b) Forfatteren holder seg på avstand fra selve fortellingen og sier ingenting om sine egne tanker eller meninger om det som skjer. Han forteller kun om Karen og historien rundt henne og
c) Miljøskildringen er realistisk og sann i framstillingsmåten. Alt som skjer ute i naturen er ting som kan skje rundt oss også. Skildringen etterlikner den sansbare virkeligheten uten å pynte på den. Eksempler på det er at det skildres om situasjoner i miljøet eller i naturen som er både vakre eller voldsomme og mørke.
d) Når det gjelder personskildring går den litt under det samme med det med miljøskildring. Ingen av personbeskrivelsene blir pyntet på-personene blir beskrevet på en nøktern og naturlig måte slik at leseren skjønner at det er slik de ser ut, de ser ikke bedre eller verre ut enn det de er beskrevet.
2. Karen er forelsket i postmannen som kommer innom kroa og hun prøver å få hans oppmerksomhet. Dette kan sammenlignes med haren og reven hvor reven venter litt for å finne det rette tidspunktet før han jager haren. Vinden kan bindes til resten av historien med tanke på at den beveger seg rundt alt det som foregår i historien og den er voldsom og lager en viss spenning i blant alle de forskjellige karakterene. Det er også en rød tråd til dette med hvem som er sterkest og kommer ut av en situasjon på best mulig måte. Dette kan ha med at Karen er gravid med postføreren som er gift. Hun ønsker gjerne hans støtte, men forstår raskt at dette må hun gjøre alene i og med at postføreren er gift. Karen virker kanskje sterkest i begynnelsen av historien, men så forandres denne rollen og postføreren kommer ut av det som den sterkeste.
3. Klimakset er når Karen finner ut at postføreren er gift, eller når vi finner ut at hun er gravid.
4.
a) Problemet i novellen viser seg å være realistisk fordi det er veldig samfunnsrelevant. I "Karen" for eksempel kan tendensen være dette med utroskap eller å ha følelser for en person som man egentlig ikke bør føle noe for fordi den personen er opptatt. Det kan også ha med problemer rundt ekteskap, og også dette med kjønnsroller og hvem som står sterkest i samfunnet med tanke på rollen til Karen og rollen til postføreren.
b) Forfatteren holder seg på avstand fra selve fortellingen og sier ingenting om sine egne tanker eller meninger om det som skjer. Han forteller kun om Karen og historien rundt henne og
c) Miljøskildringen er realistisk og sann i framstillingsmåten. Alt som skjer ute i naturen er ting som kan skje rundt oss også. Skildringen etterlikner den sansbare virkeligheten uten å pynte på den. Eksempler på det er at det skildres om situasjoner i miljøet eller i naturen som er både vakre eller voldsomme og mørke.
d) Når det gjelder personskildring går den litt under det samme med det med miljøskildring. Ingen av personbeskrivelsene blir pyntet på-personene blir beskrevet på en nøktern og naturlig måte slik at leseren skjønner at det er slik de ser ut, de ser ikke bedre eller verre ut enn det de er beskrevet.
onsdag 15. september 2010
Oppgave 15-27, Industrisamfunnet blir til.
15. Folketallet i NMorge i år 1800 var 900 000.
16. Folketallet i Norge i år 1900 var 2,2 millioner.
17. Finnene drog til Norge på 1800-tallet på grunn av uår og trange kår i hjemlandet, og i Norge ble de finske innvandrerne i nord kalt kvener. Innvandringen startet på 1600-tallet, men økte kraftig utover 1800-tallet.
18. Den amerikanske Kongressen vedtok Homestead Act i 1862. Denne loven sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap kunne få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på omlag 16 m2, og at de bodde der i minst 5 år.
19. Det var viktig for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849, fordi det betydde at norske skip, og fra andre land fritt kunne frakte varer til britiske havner, uansett hvilke land varene kom fra. Dette var spesielt viktig for norske redere.
20. Grûnderne bygde de første tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Fabrikkeierne lærte av britene og de kjøpte maskiner av Storbritannia.
21. Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien i år 1900, og den stod for ca. 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt.
22. Omkring år 1900 begynte norske og utenlandske kapitalister å kjøpe norske fosser. Det var vanligvis norske bønder som eide fossene, og de solgte de for å finansiere kjøp av nye maskiner eller utvandring til Amerika. Prisen kapitalistene betalte var ofte latterlig lave, men etterhvert kom myndighetene inn i bilde og stilte krav til kjøperne. Kjøperne måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne bygge ut. Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år og på denne måten sikret Norge seg kontroll over naturressursene.
23. Det store hamskiftet er et breget som blir brukt for å beskrive utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Bygdenorge stod fram med et nytt utseende, en ny ham (skinn, pels).
24. Myndighetene oppmuntret norske bønder til å skifte jord for å få gårder som er lettere å drive. Jordene var ofte delt i teiger, noe som gjorde de tungdrevet, men jordskiftelovene av 1827 og 1857 var kraftige virkemidler. I enkelte kommuner på Vestlandet er 95 % av jorda blitt skiftet fram til i dag. Bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som gjorde det lettere å spesialisere seg og ta i bruk maskiner.
25. Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaskin arbeidet like like rask som fem til ti mann som slo med ljå. I 1875 var det 1300 slåmaskiner, 25 år seinere var det hele 30 000.
26. Husmannen bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid. Stedet der husmannen bor med sin familie kalles for en husmannsplass. En husmannsplass er ikke oppført med eget matrikkelnummer. Vanligvis eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet, fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. (Laftede tømmerhus uten kledning var enkle å flytte).
27. Fiskeeksporten fra Norge på 1800-tallet ble mangedoblet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat. Også innenlands vokste forbruket av fisk.
16. Folketallet i Norge i år 1900 var 2,2 millioner.
17. Finnene drog til Norge på 1800-tallet på grunn av uår og trange kår i hjemlandet, og i Norge ble de finske innvandrerne i nord kalt kvener. Innvandringen startet på 1600-tallet, men økte kraftig utover 1800-tallet.
18. Den amerikanske Kongressen vedtok Homestead Act i 1862. Denne loven sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap kunne få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på omlag 16 m2, og at de bodde der i minst 5 år.
19. Det var viktig for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849, fordi det betydde at norske skip, og fra andre land fritt kunne frakte varer til britiske havner, uansett hvilke land varene kom fra. Dette var spesielt viktig for norske redere.
20. Grûnderne bygde de første tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Fabrikkeierne lærte av britene og de kjøpte maskiner av Storbritannia.
21. Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien i år 1900, og den stod for ca. 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt.
22. Omkring år 1900 begynte norske og utenlandske kapitalister å kjøpe norske fosser. Det var vanligvis norske bønder som eide fossene, og de solgte de for å finansiere kjøp av nye maskiner eller utvandring til Amerika. Prisen kapitalistene betalte var ofte latterlig lave, men etterhvert kom myndighetene inn i bilde og stilte krav til kjøperne. Kjøperne måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne bygge ut. Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år og på denne måten sikret Norge seg kontroll over naturressursene.
23. Det store hamskiftet er et breget som blir brukt for å beskrive utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Bygdenorge stod fram med et nytt utseende, en ny ham (skinn, pels).
24. Myndighetene oppmuntret norske bønder til å skifte jord for å få gårder som er lettere å drive. Jordene var ofte delt i teiger, noe som gjorde de tungdrevet, men jordskiftelovene av 1827 og 1857 var kraftige virkemidler. I enkelte kommuner på Vestlandet er 95 % av jorda blitt skiftet fram til i dag. Bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som gjorde det lettere å spesialisere seg og ta i bruk maskiner.
25. Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaskin arbeidet like like rask som fem til ti mann som slo med ljå. I 1875 var det 1300 slåmaskiner, 25 år seinere var det hele 30 000.
26. Husmannen bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid. Stedet der husmannen bor med sin familie kalles for en husmannsplass. En husmannsplass er ikke oppført med eget matrikkelnummer. Vanligvis eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet, fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. (Laftede tømmerhus uten kledning var enkle å flytte).
27. Fiskeeksporten fra Norge på 1800-tallet ble mangedoblet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat. Også innenlands vokste forbruket av fisk.
onsdag 8. september 2010
Den industrielle revolusjon
1. Årsaker til den industrielle revolusjon:
Den industrielle revolusjonen
- En viktig årsak er jordbruksrevolusjonen, som mange mener kom før den industrielle revolusjonen og dermed la forholdene til rette. Et mer avansert jordbruk, med blant annet nye typer ploger og såmskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, dette bidro til økt produktivitet og vekst. Jordbruksrevolusjonen gjorde at mange bønder, husmenn og landarbeidere overflødige, og mange av disse ble tvunget til industriområder for å ta seg arbeid på fabrikker.
- Folkevekst er en annen viktig faktor. Folketallet økte før den industrielle revolusjonen, og fortsatte å øke under perioden. Veksten skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
- Transportsystemene ble bedre som følge av bedre kanaler, og senere jernbaner gav mulighet for større markedsområder. Storbritannia inngikk gode avtaler på blant annet bomull og silke, og var i tillegg rike på råvarer som f. eks kull.
- Viljen til å investere penger/formuer i Storbritannia var veldig stor, og det var mange som investerte i fabrikker og industri. Storbritannia utviklet også et godt bank bank og finanssystem, dette gjorde det lettere å flytte penger på tvers av næringssektorer.
Mange av disse årsakene henger sammen og utfyller hverandre. Jordbruksrevolusjonen f. eks, gjorde det mulig å ha folkevekst uten at det ble hungersnød og liknende. Folkeveksten derimot gjorde at det ble en økt mengde av arbeidskraft, som igjen gjorde at industrien kunne utvikles.
2. Wikipedia er tradisjonelt en veldig omstridt kilde, og det er fordi Ola Nordmann kan lage seg en profil og redigere alle artikler. Wikipedia har på noen år vokst seg til å bli verdens mest tilgjengelige og brukte leksikon. Fagfolks meninger om nettstedet er delte, fordi mange artikler er skrevet av fagfolk og er veldig gode, mens andre er mer elementære. Konklusjonen blir at det er lurt å kryssjekke wikipedia-informasjon med en annen kilde, hvis du skal være helt sikker på at det er korrekt. Men wikipedia er et veldig godt og tilgjengelig verktøy i skolearbeidet!
3. Dårligere kosthold gjorde at menn på slutten av 1800-tallet nådde maksimalhøyden sin seinere og hadde dermed ikke nådd den ved sesjonsalder. Høyde henger sammen med helse, og i mer velutviklede samfunn ble ofte folk høyere i følge den franske legen Louis-Renè Villerme. Der hvor landet var rikere, komfort mer utbredt, hus, klær og ernæring bedre, og arbeid, slitasje, og forsakelser i barne og ungdomsårene mindre utbredt ble folk ofte høyere i fant legen ut. Jeg tror utviklingen stoppet opp fordi samfunnet etablerte seg og folk levde godt.
Den industrielle revolusjonen
- En viktig årsak er jordbruksrevolusjonen, som mange mener kom før den industrielle revolusjonen og dermed la forholdene til rette. Et mer avansert jordbruk, med blant annet nye typer ploger og såmskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, dette bidro til økt produktivitet og vekst. Jordbruksrevolusjonen gjorde at mange bønder, husmenn og landarbeidere overflødige, og mange av disse ble tvunget til industriområder for å ta seg arbeid på fabrikker.
- Folkevekst er en annen viktig faktor. Folketallet økte før den industrielle revolusjonen, og fortsatte å øke under perioden. Veksten skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
- Transportsystemene ble bedre som følge av bedre kanaler, og senere jernbaner gav mulighet for større markedsområder. Storbritannia inngikk gode avtaler på blant annet bomull og silke, og var i tillegg rike på råvarer som f. eks kull.
- Viljen til å investere penger/formuer i Storbritannia var veldig stor, og det var mange som investerte i fabrikker og industri. Storbritannia utviklet også et godt bank bank og finanssystem, dette gjorde det lettere å flytte penger på tvers av næringssektorer.
Mange av disse årsakene henger sammen og utfyller hverandre. Jordbruksrevolusjonen f. eks, gjorde det mulig å ha folkevekst uten at det ble hungersnød og liknende. Folkeveksten derimot gjorde at det ble en økt mengde av arbeidskraft, som igjen gjorde at industrien kunne utvikles.
2. Wikipedia er tradisjonelt en veldig omstridt kilde, og det er fordi Ola Nordmann kan lage seg en profil og redigere alle artikler. Wikipedia har på noen år vokst seg til å bli verdens mest tilgjengelige og brukte leksikon. Fagfolks meninger om nettstedet er delte, fordi mange artikler er skrevet av fagfolk og er veldig gode, mens andre er mer elementære. Konklusjonen blir at det er lurt å kryssjekke wikipedia-informasjon med en annen kilde, hvis du skal være helt sikker på at det er korrekt. Men wikipedia er et veldig godt og tilgjengelig verktøy i skolearbeidet!
3. Dårligere kosthold gjorde at menn på slutten av 1800-tallet nådde maksimalhøyden sin seinere og hadde dermed ikke nådd den ved sesjonsalder. Høyde henger sammen med helse, og i mer velutviklede samfunn ble ofte folk høyere i følge den franske legen Louis-Renè Villerme. Der hvor landet var rikere, komfort mer utbredt, hus, klær og ernæring bedre, og arbeid, slitasje, og forsakelser i barne og ungdomsårene mindre utbredt ble folk ofte høyere i fant legen ut. Jeg tror utviklingen stoppet opp fordi samfunnet etablerte seg og folk levde godt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)