Oppgave 15-27, Industrisamfunnet blir til.

15. Folketallet i NMorge i år 1800 var 900 000.

16. Folketallet i Norge i år 1900 var 2,2 millioner.

17. Finnene drog til Norge på 1800-tallet på grunn av uår og trange kår i hjemlandet, og i Norge ble de finske innvandrerne i nord kalt kvener. Innvandringen startet på 1600-tallet, men økte kraftig utover 1800-tallet.

18. Den amerikanske Kongressen vedtok Homestead Act i 1862. Denne loven sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap kunne få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på omlag 16 m2, og at de bodde der i minst 5 år.

19. Det var viktig for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849, fordi det betydde at norske skip, og fra andre land fritt kunne frakte varer til britiske havner, uansett hvilke land varene kom fra. Dette var spesielt viktig for norske redere.

20. Grûnderne bygde de første tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Fabrikkeierne lærte av britene og de kjøpte maskiner av Storbritannia.

21. Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien i år 1900, og den stod for ca. 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt.

22. Omkring år 1900 begynte norske og utenlandske kapitalister å kjøpe norske fosser. Det var vanligvis norske bønder som eide fossene, og de solgte de for å finansiere kjøp av nye maskiner eller utvandring til Amerika. Prisen kapitalistene betalte var ofte latterlig lave, men etterhvert kom myndighetene inn i bilde og stilte krav til kjøperne. Kjøperne måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne bygge ut. Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år og på denne måten sikret Norge seg kontroll over naturressursene.

23. Det store hamskiftet er et breget som blir brukt for å beskrive utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Bygdenorge stod fram med et nytt utseende, en ny ham (skinn, pels).

24. Myndighetene oppmuntret norske bønder til å skifte jord for å få gårder som er lettere å drive. Jordene var ofte delt i teiger, noe som gjorde de tungdrevet, men jordskiftelovene av 1827 og 1857 var kraftige virkemidler. I enkelte kommuner på Vestlandet er 95 % av jorda blitt skiftet fram til i dag. Bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som gjorde det lettere å spesialisere seg og ta i bruk maskiner.

25. Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaskin arbeidet like like rask som fem til ti mann som slo med ljå. I 1875 var det 1300 slåmaskiner, 25 år seinere var det hele 30 000.

26. Husmannen bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid. Stedet der husmannen bor med sin familie kalles for en husmannsplass. En husmannsplass er ikke oppført med eget matrikkelnummer. Vanligvis eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet, fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. (Laftede tømmerhus uten kledning var enkle å flytte).

27. Fiskeeksporten fra Norge på 1800-tallet ble mangedoblet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat. Også innenlands vokste forbruket av fisk.