Tøm teksten s. 80

SPRÅKLIGE FORHOLD 1830-1900

1. 1830-årene blir kaltspråkprogrammenes, ideens og ideologiens tid fordi det var tiden som Norge diskuterte grunnlaget for et eventuelt norsk skriftspråk.

2. 1840–årene blir kalt dokumentasjonens tid fordi det ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på. 1850-årene ble kalt iverksettingens tid fordi da ble ideen om et eget skriftspråk iverksatt.

3. Arbeidet som ble gjort med et norsk skriftspråk var nasjonsbyggende fordi språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk mente man ville være et av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.

4. Ivar Aasen var opptatt av å fremheve sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket, og han mente det var viktig å påpeke dette siden unionstiden med Danmark var et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie, og han mente at det var en direkte linje som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350.

5. Aasen og Knudsen hadde noen likheter i arbeidet sitt. Bak arbeidet lå nasjonale motiver inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken, demokratiske idealer fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjon. Blant annet ville de gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv og folkeopplysningstanken var viktig.

6. Bakgrunnen for Aasens reiser var å samle nok imformasjon til å lage et konkret forslag til en norsk språknorm, og da var han avhengig av å få oversikt over gramatikk og ordforråd.

7. Aasen ønsket seg et eget norsk språk og da var det viktig å få en norsk ordbok og en norsk gramatikk.

8. Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge" inneholdt en konkret forslag på hvordan et eget norsk språk burde se ut.

9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. bog ble til bok.

10. Knudsen ville bygge det norske språket på overklassens "den dannede dagligtale", mens Aasen ville bygge det på dialekter.

11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.

12. Møtet i Stockholm i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold, og i løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.

13. Det var ikke før landsmålpolitikken ble en trussel for den dannede overklassen at Knudsens språkprogram slo igjennom. Men det var ikke før Rigsmaalsreformen i 1907 at prinsippet til Knudsen slo igjennom.

14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.

15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er:
- Valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på.
- Fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut.
- Godkjenning av de språklige reglene.
- Gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt.
- utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk,