1. Første verdenskrig var slutten på Europas suverene maktstilling i verden, blant annet fordi verden fikk nye stormakter. USA var den største seierherren etter første verdenskrig, fordi landet hadde små tap g gikk fra og være under gjeld til Europa til at det gikk andre veien. Land som Japan og Kina kom også godt ut av krigen. Den egentlige seierherren var USA, fordi de kom best ut av krigen både sosialt og økonomisk.
2. Kort tid etter at krigen ble avsluttet samlet seierherrene seg i Paris for å utarbeide en fredsavtale. Hovedaktørene i fredsforhandlingene var USAs president Woodrow Wilson, Storbritannias statsminister David Lloyd George og Georges Clemenceau som var statsminister i Frankrike. De tre seierherrene hadde svært ulikt syn på hvordan fredsavtalen skulle se ut. President Wilson var den mest forsonlige av aktørene, og amerikanerne lanserte 14 punkter de mente kunne danne grunnlag for fred. Noen av disse punktene var at det skulle dannes et folkeforbund som skulle forebygge en ny krig og en friere verdenshandel. Frankrike og Clemenceau stod derimot på andre enden av skalaen, de ville at Tyskland skulle knuses. Store deler av Nord-Frankrike var ødelagt av krig, og Frankrike ville med hjelp av fredsavtalen sørge for at Tyskland aldri ville få muligheten til å ruste seg opp igjen. Både clemenceau og Wilson måtte fire på kravene sine, og det endte i en type mellomløsning. Fredsavtalen gikk likevel svært hardt ut over Tyskland. Avtalen lagde misnøye, bitterhet og nedgangstider i Tyskland noe som kan ha resultert i omveltningene som resulterte i andre verdenskrig.
3. Før krigen startet ville serberne opprette en egen sørslavisk stat, Jugoslavia. Målet var å få med kroatene og slovenerne på dette prosjektet, noe disse nasjonene støttet, men de var lojale mot Østerrike-Ungarn under første verdenskrig. Disse målene ble nådd under krigen, og kongedømmet av serbere, kroater og slovenere ble opprettet, og stormaktene godkjente den nye staten. Men det ble sterke indre motsetninger i den nye staten, som kan ha noe med krigen på Balkan i 1990.
4. Folkeforbundet bygde på prinsippet om kollektiv sikkerhet, noe som betydde at hvis et land ble angrepet, ble i prinsippet alle landene angrepet. Folkeforbundet ble aldri det organisasjonen var ment til å være, mye fordi USA valgte å ikke være med og Tyskland og Russland ble holdt utenfor.
5. Tyskland brøt sammen p.g.a. at ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens. Tyskland skrev under fredsavtalen fordi det da var umulig å gjenoppta krigen, selv om de følte seg overkjørt. Tyskland reagerte ekstremt på at de måtte ta på seg skylden for krigsutbruddet. De ble utpekt som syndebukk og de ble dermed ydmyket.
Vilkår i Versaillestraktaten:
- Tyskland måtte ta på seg skylden for å ha begynt krigen.
- Tyskland mistet 13 prosent av landområdet sitt. Her lå 48 prosent av jernproduksjonen og 16 prosent av kullproduksjonen.
- Seks millioner tyskere ble borgere i andre land.
- Tyskland mistet koloniene sine.
- Tyskland skulle betale erstatninger for 66 000 millioner pund.
- Tysk Rhinland skulle være okkupert av seierherrens tropper i 15 år. Tyskland hadde ikke lov til å ha soldater i området.
- Tyskland skulle bare ha en hær på 100 000 mann.
- Tyskland skulle gi Alsace-Lorraine til Frankrike
onsdag 15. desember 2010
onsdag 8. desember 2010
Nyromantikken
Nyromantikken blir gjerne regnet som et reint 1890-tallsfenomen, som ble innledet av Knut Hamsun i 1890 og dabbet av etter århundreskiftet. Den nye romantikken var ikke lik den gamle. Romantikken tidlig på 1800-tallet hadde dyrket den geniale dikteren, den var religiøs, nasjonal og en reaksjon mot den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstida. Nyromantikken var jeg-sentrert, men uten overdrevne forestillinger om dikteren. Den var heller ikke nasjonal eller særlig religiøs. Men i likhet med de tidligere romantikerne var nyromantikerne opptatt av fantasi, av det irrasjonelle, det mystiske og uforklarlige. Norsk nyromantikk var også inspirert av symbolismen. I særlig grad gjaldt det lyrikken.
Nyromantikerne så med mistro på den moderne utviklingen. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med å skape en fremmed og fiendtlig verden, som det ikke føler seg hjemme i, og som nyromantikeren reagerer mot. Den tidligere romantikken hadde lengtet tilbake til ei fortid som ble oppfattet som harmonisk, og der menneskene kunne leve i pakt med idealene og omgivelsene. En slik lengsel var ikke framtredende i nyromantikken, som heller var desillusjonert og oppgitt.
Nyromantikken kan sees på som en reaksjon på realismen, og den sterkeste reaksjonen kom fra den norske forfatteren Knut Hamsun. Hamsun var helt klart en av de mest sentrale personene i denne perioden, og han skrev blant annet “Pan”, “Sult” og “Victoria”. Realismen ble kritisert for og bare å skildre typer og ikke interessante individer. Litteraturen skulle være psykologisk realistisk, skildre kompliserte individer, Ikke moralisere og gi plass for assossiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall.
Nyromantikerne så med mistro på den moderne utviklingen. I nyromantisk diktning er det moderne mennesket i ferd med å skape en fremmed og fiendtlig verden, som det ikke føler seg hjemme i, og som nyromantikeren reagerer mot. Den tidligere romantikken hadde lengtet tilbake til ei fortid som ble oppfattet som harmonisk, og der menneskene kunne leve i pakt med idealene og omgivelsene. En slik lengsel var ikke framtredende i nyromantikken, som heller var desillusjonert og oppgitt.
Nyromantikken kan sees på som en reaksjon på realismen, og den sterkeste reaksjonen kom fra den norske forfatteren Knut Hamsun. Hamsun var helt klart en av de mest sentrale personene i denne perioden, og han skrev blant annet “Pan”, “Sult” og “Victoria”. Realismen ble kritisert for og bare å skildre typer og ikke interessante individer. Litteraturen skulle være psykologisk realistisk, skildre kompliserte individer, Ikke moralisere og gi plass for assossiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall.
mandag 6. desember 2010
Tøm teksten s. 80
SPRÅKLIGE FORHOLD 1830-1900
1. 1830-årene blir kaltspråkprogrammenes, ideens og ideologiens tid fordi det var tiden som Norge diskuterte grunnlaget for et eventuelt norsk skriftspråk.
2. 1840–årene blir kalt dokumentasjonens tid fordi det ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på. 1850-årene ble kalt iverksettingens tid fordi da ble ideen om et eget skriftspråk iverksatt.
3. Arbeidet som ble gjort med et norsk skriftspråk var nasjonsbyggende fordi språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk mente man ville være et av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.
4. Ivar Aasen var opptatt av å fremheve sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket, og han mente det var viktig å påpeke dette siden unionstiden med Danmark var et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie, og han mente at det var en direkte linje som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350.
5. Aasen og Knudsen hadde noen likheter i arbeidet sitt. Bak arbeidet lå nasjonale motiver inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken, demokratiske idealer fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjon. Blant annet ville de gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv og folkeopplysningstanken var viktig.
6. Bakgrunnen for Aasens reiser var å samle nok imformasjon til å lage et konkret forslag til en norsk språknorm, og da var han avhengig av å få oversikt over gramatikk og ordforråd.
7. Aasen ønsket seg et eget norsk språk og da var det viktig å få en norsk ordbok og en norsk gramatikk.
8. Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge" inneholdt en konkret forslag på hvordan et eget norsk språk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. bog ble til bok.
10. Knudsen ville bygge det norske språket på overklassens "den dannede dagligtale", mens Aasen ville bygge det på dialekter.
11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.
12. Møtet i Stockholm i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold, og i løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13. Det var ikke før landsmålpolitikken ble en trussel for den dannede overklassen at Knudsens språkprogram slo igjennom. Men det var ikke før Rigsmaalsreformen i 1907 at prinsippet til Knudsen slo igjennom.
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.
15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er:
- Valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på.
- Fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut.
- Godkjenning av de språklige reglene.
- Gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt.
- utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk,
1. 1830-årene blir kaltspråkprogrammenes, ideens og ideologiens tid fordi det var tiden som Norge diskuterte grunnlaget for et eventuelt norsk skriftspråk.
2. 1840–årene blir kalt dokumentasjonens tid fordi det ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket, for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på. 1850-årene ble kalt iverksettingens tid fordi da ble ideen om et eget skriftspråk iverksatt.
3. Arbeidet som ble gjort med et norsk skriftspråk var nasjonsbyggende fordi språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk mente man ville være et av de viktigste kjennetegnene på at Norge var en selvstendig nasjon.
4. Ivar Aasen var opptatt av å fremheve sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket, og han mente det var viktig å påpeke dette siden unionstiden med Danmark var et mørkt og uinteressant kapittel i norsk historie, og han mente at det var en direkte linje som bandt Norge på 1800-tallet til det gamle Norgesveldet fra tiden før 1350.
5. Aasen og Knudsen hadde noen likheter i arbeidet sitt. Bak arbeidet lå nasjonale motiver inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken, demokratiske idealer fra den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjon. Blant annet ville de gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv og folkeopplysningstanken var viktig.
6. Bakgrunnen for Aasens reiser var å samle nok imformasjon til å lage et konkret forslag til en norsk språknorm, og da var han avhengig av å få oversikt over gramatikk og ordforråd.
7. Aasen ønsket seg et eget norsk språk og da var det viktig å få en norsk ordbok og en norsk gramatikk.
8. Boka "Prøver af Landsmaalet i Norge" inneholdt en konkret forslag på hvordan et eget norsk språk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. bog ble til bok.
10. Knudsen ville bygge det norske språket på overklassens "den dannede dagligtale", mens Aasen ville bygge det på dialekter.
11. Både Aasen og Knudsen kan kalles purister fordi de fokusertepå de hjemlige språktrekkene, og de lånte minst mulig fra andre språk.
12. Møtet i Stockholm i 1869 gikk ut på at man diskuterte ortografiske forhold, og i løpet av møtet kom det en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi.
13. Det var ikke før landsmålpolitikken ble en trussel for den dannede overklassen at Knudsens språkprogram slo igjennom. Men det var ikke før Rigsmaalsreformen i 1907 at prinsippet til Knudsen slo igjennom.
14. Jamstillingsvedtaket går ut på at landsmaal og rigsmaal ble likestilt som offsielle skriftspråk.
15. De fem viktige fasene i utviklingen av et skriftspråk er:
- Valget av normgrunnlag som går ut på at man må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal bygges på.
- Fastsettingen av språkregler hvor regler blir satt om hvordan skriftspråket skal se ut.
- Godkjenning av de språklige reglene.
- Gjennomføring av vedtaket hvor de skal bli godt kjent, bli akseptert og bli brukt.
- utviklingen av skriftspråket som bruksspråk. Den siste fasen går ut på at skriftspråket blir mest mulig tilfredsstilt de kravene som til enhver tid blir stilt til det som bruksspråk,
Abonner på:
Innlegg (Atom)