1. Det er tre parallelle historier i novellen "Karen". Den første er om Karen som jobber på en kro, hvor hun har veldig mye å gjøre. Karen er veldig vakker og får derfor mye oppmerksomhet fra de mannlige gjestene. Den andre historien er om vinden som blåser forbi kroa, som lager et voldsomt uvær. Den tredje historien er om haren og reven, og revens jakt på haren. Og det virker som reven blir lurere og lurere, mens haren blir dummere og dummere. Når da jakten blir mislykket blir det heller stilt spørsmål om det er haren som blir smartere og reven som blir dummere.
2. Karen er forelsket i postmannen som kommer innom kroa og hun prøver å få hans oppmerksomhet. Dette kan sammenlignes med haren og reven hvor reven venter litt for å finne det rette tidspunktet før han jager haren. Vinden kan bindes til resten av historien med tanke på at den beveger seg rundt alt det som foregår i historien og den er voldsom og lager en viss spenning i blant alle de forskjellige karakterene. Det er også en rød tråd til dette med hvem som er sterkest og kommer ut av en situasjon på best mulig måte. Dette kan ha med at Karen er gravid med postføreren som er gift. Hun ønsker gjerne hans støtte, men forstår raskt at dette må hun gjøre alene i og med at postføreren er gift. Karen virker kanskje sterkest i begynnelsen av historien, men så forandres denne rollen og postføreren kommer ut av det som den sterkeste.
3. Klimakset er når Karen finner ut at postføreren er gift, eller når vi finner ut at hun er gravid.
4.
a) Problemet i novellen viser seg å være realistisk fordi det er veldig samfunnsrelevant. I "Karen" for eksempel kan tendensen være dette med utroskap eller å ha følelser for en person som man egentlig ikke bør føle noe for fordi den personen er opptatt. Det kan også ha med problemer rundt ekteskap, og også dette med kjønnsroller og hvem som står sterkest i samfunnet med tanke på rollen til Karen og rollen til postføreren.
b) Forfatteren holder seg på avstand fra selve fortellingen og sier ingenting om sine egne tanker eller meninger om det som skjer. Han forteller kun om Karen og historien rundt henne og
c) Miljøskildringen er realistisk og sann i framstillingsmåten. Alt som skjer ute i naturen er ting som kan skje rundt oss også. Skildringen etterlikner den sansbare virkeligheten uten å pynte på den. Eksempler på det er at det skildres om situasjoner i miljøet eller i naturen som er både vakre eller voldsomme og mørke.
d) Når det gjelder personskildring går den litt under det samme med det med miljøskildring. Ingen av personbeskrivelsene blir pyntet på-personene blir beskrevet på en nøktern og naturlig måte slik at leseren skjønner at det er slik de ser ut, de ser ikke bedre eller verre ut enn det de er beskrevet.
søndag 19. september 2010
onsdag 15. september 2010
Oppgave 15-27, Industrisamfunnet blir til.
15. Folketallet i NMorge i år 1800 var 900 000.
16. Folketallet i Norge i år 1900 var 2,2 millioner.
17. Finnene drog til Norge på 1800-tallet på grunn av uår og trange kår i hjemlandet, og i Norge ble de finske innvandrerne i nord kalt kvener. Innvandringen startet på 1600-tallet, men økte kraftig utover 1800-tallet.
18. Den amerikanske Kongressen vedtok Homestead Act i 1862. Denne loven sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap kunne få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på omlag 16 m2, og at de bodde der i minst 5 år.
19. Det var viktig for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849, fordi det betydde at norske skip, og fra andre land fritt kunne frakte varer til britiske havner, uansett hvilke land varene kom fra. Dette var spesielt viktig for norske redere.
20. Grûnderne bygde de første tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Fabrikkeierne lærte av britene og de kjøpte maskiner av Storbritannia.
21. Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien i år 1900, og den stod for ca. 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt.
22. Omkring år 1900 begynte norske og utenlandske kapitalister å kjøpe norske fosser. Det var vanligvis norske bønder som eide fossene, og de solgte de for å finansiere kjøp av nye maskiner eller utvandring til Amerika. Prisen kapitalistene betalte var ofte latterlig lave, men etterhvert kom myndighetene inn i bilde og stilte krav til kjøperne. Kjøperne måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne bygge ut. Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år og på denne måten sikret Norge seg kontroll over naturressursene.
23. Det store hamskiftet er et breget som blir brukt for å beskrive utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Bygdenorge stod fram med et nytt utseende, en ny ham (skinn, pels).
24. Myndighetene oppmuntret norske bønder til å skifte jord for å få gårder som er lettere å drive. Jordene var ofte delt i teiger, noe som gjorde de tungdrevet, men jordskiftelovene av 1827 og 1857 var kraftige virkemidler. I enkelte kommuner på Vestlandet er 95 % av jorda blitt skiftet fram til i dag. Bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som gjorde det lettere å spesialisere seg og ta i bruk maskiner.
25. Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaskin arbeidet like like rask som fem til ti mann som slo med ljå. I 1875 var det 1300 slåmaskiner, 25 år seinere var det hele 30 000.
26. Husmannen bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid. Stedet der husmannen bor med sin familie kalles for en husmannsplass. En husmannsplass er ikke oppført med eget matrikkelnummer. Vanligvis eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet, fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. (Laftede tømmerhus uten kledning var enkle å flytte).
27. Fiskeeksporten fra Norge på 1800-tallet ble mangedoblet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat. Også innenlands vokste forbruket av fisk.
16. Folketallet i Norge i år 1900 var 2,2 millioner.
17. Finnene drog til Norge på 1800-tallet på grunn av uår og trange kår i hjemlandet, og i Norge ble de finske innvandrerne i nord kalt kvener. Innvandringen startet på 1600-tallet, men økte kraftig utover 1800-tallet.
18. Den amerikanske Kongressen vedtok Homestead Act i 1862. Denne loven sa at menn som ville ta amerikansk statsborgerskap kunne få 640 mål jord nesten gratis. Vilkårene var at de bygde et hus på omlag 16 m2, og at de bodde der i minst 5 år.
19. Det var viktig for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849, fordi det betydde at norske skip, og fra andre land fritt kunne frakte varer til britiske havner, uansett hvilke land varene kom fra. Dette var spesielt viktig for norske redere.
20. Grûnderne bygde de første tekstilfabrikkene langs Akerselva i Kristiania og ved Bergen. Fabrikkeierne lærte av britene og de kjøpte maskiner av Storbritannia.
21. Over en fjerdedel av alle yrkesaktive arbeidet i industrien i år 1900, og den stod for ca. 28 % av Norges bruttonasjonalprodukt.
22. Omkring år 1900 begynte norske og utenlandske kapitalister å kjøpe norske fosser. Det var vanligvis norske bønder som eide fossene, og de solgte de for å finansiere kjøp av nye maskiner eller utvandring til Amerika. Prisen kapitalistene betalte var ofte latterlig lave, men etterhvert kom myndighetene inn i bilde og stilte krav til kjøperne. Kjøperne måtte søke om tillatelse (konsesjon) før de kunne bygge ut. Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år og på denne måten sikret Norge seg kontroll over naturressursene.
23. Det store hamskiftet er et breget som blir brukt for å beskrive utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850. Bygdenorge stod fram med et nytt utseende, en ny ham (skinn, pels).
24. Myndighetene oppmuntret norske bønder til å skifte jord for å få gårder som er lettere å drive. Jordene var ofte delt i teiger, noe som gjorde de tungdrevet, men jordskiftelovene av 1827 og 1857 var kraftige virkemidler. I enkelte kommuner på Vestlandet er 95 % av jorda blitt skiftet fram til i dag. Bondefamiliene fikk større, sammenhengende jordstykker, noe som gjorde det lettere å spesialisere seg og ta i bruk maskiner.
25. Slåmaskinen var selve symbolet på det store hamskiftet, for en slåmaskin arbeidet like like rask som fem til ti mann som slo med ljå. I 1875 var det 1300 slåmaskiner, 25 år seinere var det hele 30 000.
26. Husmannen bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av kontanter og/eller pliktarbeid. Stedet der husmannen bor med sin familie kalles for en husmannsplass. En husmannsplass er ikke oppført med eget matrikkelnummer. Vanligvis eide husmennene husene sine selv, og dersom en husmann flyttet, fordi han fikk en bedre plass, kunne han ta husene sine med seg. (Laftede tømmerhus uten kledning var enkle å flytte).
27. Fiskeeksporten fra Norge på 1800-tallet ble mangedoblet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat. Også innenlands vokste forbruket av fisk.
onsdag 8. september 2010
Den industrielle revolusjon
1. Årsaker til den industrielle revolusjon:
Den industrielle revolusjonen
- En viktig årsak er jordbruksrevolusjonen, som mange mener kom før den industrielle revolusjonen og dermed la forholdene til rette. Et mer avansert jordbruk, med blant annet nye typer ploger og såmskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, dette bidro til økt produktivitet og vekst. Jordbruksrevolusjonen gjorde at mange bønder, husmenn og landarbeidere overflødige, og mange av disse ble tvunget til industriområder for å ta seg arbeid på fabrikker.
- Folkevekst er en annen viktig faktor. Folketallet økte før den industrielle revolusjonen, og fortsatte å øke under perioden. Veksten skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
- Transportsystemene ble bedre som følge av bedre kanaler, og senere jernbaner gav mulighet for større markedsområder. Storbritannia inngikk gode avtaler på blant annet bomull og silke, og var i tillegg rike på råvarer som f. eks kull.
- Viljen til å investere penger/formuer i Storbritannia var veldig stor, og det var mange som investerte i fabrikker og industri. Storbritannia utviklet også et godt bank bank og finanssystem, dette gjorde det lettere å flytte penger på tvers av næringssektorer.
Mange av disse årsakene henger sammen og utfyller hverandre. Jordbruksrevolusjonen f. eks, gjorde det mulig å ha folkevekst uten at det ble hungersnød og liknende. Folkeveksten derimot gjorde at det ble en økt mengde av arbeidskraft, som igjen gjorde at industrien kunne utvikles.
2. Wikipedia er tradisjonelt en veldig omstridt kilde, og det er fordi Ola Nordmann kan lage seg en profil og redigere alle artikler. Wikipedia har på noen år vokst seg til å bli verdens mest tilgjengelige og brukte leksikon. Fagfolks meninger om nettstedet er delte, fordi mange artikler er skrevet av fagfolk og er veldig gode, mens andre er mer elementære. Konklusjonen blir at det er lurt å kryssjekke wikipedia-informasjon med en annen kilde, hvis du skal være helt sikker på at det er korrekt. Men wikipedia er et veldig godt og tilgjengelig verktøy i skolearbeidet!
3. Dårligere kosthold gjorde at menn på slutten av 1800-tallet nådde maksimalhøyden sin seinere og hadde dermed ikke nådd den ved sesjonsalder. Høyde henger sammen med helse, og i mer velutviklede samfunn ble ofte folk høyere i følge den franske legen Louis-Renè Villerme. Der hvor landet var rikere, komfort mer utbredt, hus, klær og ernæring bedre, og arbeid, slitasje, og forsakelser i barne og ungdomsårene mindre utbredt ble folk ofte høyere i fant legen ut. Jeg tror utviklingen stoppet opp fordi samfunnet etablerte seg og folk levde godt.
Den industrielle revolusjonen
- En viktig årsak er jordbruksrevolusjonen, som mange mener kom før den industrielle revolusjonen og dermed la forholdene til rette. Et mer avansert jordbruk, med blant annet nye typer ploger og såmskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips og økt kunnskap, dette bidro til økt produktivitet og vekst. Jordbruksrevolusjonen gjorde at mange bønder, husmenn og landarbeidere overflødige, og mange av disse ble tvunget til industriområder for å ta seg arbeid på fabrikker.
- Folkevekst er en annen viktig faktor. Folketallet økte før den industrielle revolusjonen, og fortsatte å øke under perioden. Veksten skyldtes blant annet økt gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
- Transportsystemene ble bedre som følge av bedre kanaler, og senere jernbaner gav mulighet for større markedsområder. Storbritannia inngikk gode avtaler på blant annet bomull og silke, og var i tillegg rike på råvarer som f. eks kull.
- Viljen til å investere penger/formuer i Storbritannia var veldig stor, og det var mange som investerte i fabrikker og industri. Storbritannia utviklet også et godt bank bank og finanssystem, dette gjorde det lettere å flytte penger på tvers av næringssektorer.
Mange av disse årsakene henger sammen og utfyller hverandre. Jordbruksrevolusjonen f. eks, gjorde det mulig å ha folkevekst uten at det ble hungersnød og liknende. Folkeveksten derimot gjorde at det ble en økt mengde av arbeidskraft, som igjen gjorde at industrien kunne utvikles.
2. Wikipedia er tradisjonelt en veldig omstridt kilde, og det er fordi Ola Nordmann kan lage seg en profil og redigere alle artikler. Wikipedia har på noen år vokst seg til å bli verdens mest tilgjengelige og brukte leksikon. Fagfolks meninger om nettstedet er delte, fordi mange artikler er skrevet av fagfolk og er veldig gode, mens andre er mer elementære. Konklusjonen blir at det er lurt å kryssjekke wikipedia-informasjon med en annen kilde, hvis du skal være helt sikker på at det er korrekt. Men wikipedia er et veldig godt og tilgjengelig verktøy i skolearbeidet!
3. Dårligere kosthold gjorde at menn på slutten av 1800-tallet nådde maksimalhøyden sin seinere og hadde dermed ikke nådd den ved sesjonsalder. Høyde henger sammen med helse, og i mer velutviklede samfunn ble ofte folk høyere i følge den franske legen Louis-Renè Villerme. Der hvor landet var rikere, komfort mer utbredt, hus, klær og ernæring bedre, og arbeid, slitasje, og forsakelser i barne og ungdomsårene mindre utbredt ble folk ofte høyere i fant legen ut. Jeg tror utviklingen stoppet opp fordi samfunnet etablerte seg og folk levde godt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)