1. Det store hamskiftet er et begrep som blir brukt om den omfattende endringsprosessen som Norge gikk gjennom på 1800-tallet. Å skifte ham, betyr å få et nytt, ytre kroppsdekke. Slanger skifter f. eks. huden flere ganger i løpet av livet. Begrepet «hamskifte» ble brukt av dikteren Inge Krokann da han skulle beskrive de store endringene som fant sted i det norske bondesamfunnet. Mennesker som hadde vært vant til å leve av marken de bodde på, ble en del av en større økonomisk helhet. Nye typer redskaper og maskiner endret på gårdsdriften, og handelen mellom land og by økte. Det store hamskiftet representerer det tidsrommet hvor Norge gikk fra å være et førindustrielt samfunn til å være et industrisamfunn.
2. Liberalisme er en ideologi som fremhever den enkeltes rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. Likestilling av kvinner, utdanning og allmenn stemmerett er eksempler av saker liberalistene er opptatt av. Sosialistene mente at individets frihet var begrenset, fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen.
3. Darwin mente t all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket, overlevde i livets kamp. Denne teorien fikk sterk motstand fra kriken fordi teorien bygde på at det ikke fantes en gud gikk i mot skapelsesfortellingen fra bibelen.
4. Positivisme er et vitenskapssyn som går ut på at bare det som kan registreres, måles, veies og systemmatiseres i den fysisk sansbare verden, var objektivt og sant. Alt annet er metafysisk spekulasjon. Resultatene skulle dokumenteres og kontrolleres.
mandag 30. august 2010
torsdag 26. august 2010
Repetisjonspørsmål kapittel 1
1. Opplysningstidens tenkere satt fornuften i høysetet, og for dem var menneskenaturen grunnleggende god. De var utviklingsoptimister, de mente at verden kom til å gå framover både når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral, og veien til det opplyste, siviliserte samfunnet gikk gjennom å spre utdanning og kunnskap til så mange som mulig.
21. Utrykket “spiste revolusjonen sine barn” kommer fra 1794 da jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Danton ble henrettet fordi han ville forhandle fram fred med Storbritannia og sanskulottens mest radikale ledere ble sendt til giljotinen fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av den private eiendomsretten.
25. Storbritannia ville stoppe Napoleon før han ble så mektig og denne striden gjorde Norge og Danmark ble trukket inn. Britene var redd for at Napoleon skulle ta kontroll over den mektige dansk-norske krigsflåten, og når kong Fredrik 6. i 1807 ikke frivillig gikk med på å utlevere flåten, gikk britene til angrep på flåtebasen i København.
26. I 1809 beseiret russiske styrker svensker og finner og sikret seg dermed kontroll over Finland. Og ettersom svenske kongen var gammel og barnløs, så man til utlandet for å finne en tronarving. Valget falt til slutt på Jean Baptiste Bernadotte. Han var en av Napoleons generaler og hadde hatt en eventyrlig karriere i den franske revolusjonsarmeen. Bernadotte tok navnet Karl Johan da han kom til Sverige og ble tronarving av Sverige.
27. De fleste innenfor den svenske adelen ville gjenerobre Finland, men Karl Johan mente at de ville være lettere å sikre seg Norge. I 1813 inngikk Karl Johan en avtale med Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Han skulle få Norge i belønning for å stille med svenske styrker i kampen mot Napoleon.
28. Kristian Fredrik fikk norsk støtte under Kielstriden i 1814 ved at han godtok folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven fra 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet, og prinsippet om maktfordeling mellom konge, nasjonalsamling og domstoler.
31. Stormaktene gjorde det helt klart for at Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges og at han måtte trekke seg som norsk konge, og at Norge måtte gå i union med Sverige.
32. Karl Johan forlangte at Kristian Fredrik skulle trekke seg ut av Norge etter å ha skrevet ut valg av nytt storting som Karl Johan kunne forhandle med, noe han også gjorde. Dette stortinget godtok union med Sveruge.
33. Det var bare kongen som bandt Norge og Sverige sammen.
Arbeidsoppgave 13:
Den tredje gruppen historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i boka. Denne gruppen mener at gjenopprettelsen av Norge som egen stat i 1814 var et resultat av av to forklaringer. De mener de ytre hendelsene var viktige, men at det aldri hadde blitt noe opprør mot Kielfreden hvis den norske folk manglet selvtillit og nasjonal bevissthet. Boka forteller både om nordmennenes egne handlinger og om tilfeldigheter som et resultat av maktspillet mellom stornasjonene, og derfor mener jeg den tredje gruppen historikere blir omtalt mest i boka.
21. Utrykket “spiste revolusjonen sine barn” kommer fra 1794 da jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen. Danton ble henrettet fordi han ville forhandle fram fred med Storbritannia og sanskulottens mest radikale ledere ble sendt til giljotinen fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av den private eiendomsretten.
25. Storbritannia ville stoppe Napoleon før han ble så mektig og denne striden gjorde Norge og Danmark ble trukket inn. Britene var redd for at Napoleon skulle ta kontroll over den mektige dansk-norske krigsflåten, og når kong Fredrik 6. i 1807 ikke frivillig gikk med på å utlevere flåten, gikk britene til angrep på flåtebasen i København.
26. I 1809 beseiret russiske styrker svensker og finner og sikret seg dermed kontroll over Finland. Og ettersom svenske kongen var gammel og barnløs, så man til utlandet for å finne en tronarving. Valget falt til slutt på Jean Baptiste Bernadotte. Han var en av Napoleons generaler og hadde hatt en eventyrlig karriere i den franske revolusjonsarmeen. Bernadotte tok navnet Karl Johan da han kom til Sverige og ble tronarving av Sverige.
27. De fleste innenfor den svenske adelen ville gjenerobre Finland, men Karl Johan mente at de ville være lettere å sikre seg Norge. I 1813 inngikk Karl Johan en avtale med Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Han skulle få Norge i belønning for å stille med svenske styrker i kampen mot Napoleon.
28. Kristian Fredrik fikk norsk støtte under Kielstriden i 1814 ved at han godtok folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.
29. Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus Falsen og unionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg.
30. Grunnloven fra 1814 bygde på folkesuverenitetsprinsippet, og prinsippet om maktfordeling mellom konge, nasjonalsamling og domstoler.
31. Stormaktene gjorde det helt klart for at Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges og at han måtte trekke seg som norsk konge, og at Norge måtte gå i union med Sverige.
32. Karl Johan forlangte at Kristian Fredrik skulle trekke seg ut av Norge etter å ha skrevet ut valg av nytt storting som Karl Johan kunne forhandle med, noe han også gjorde. Dette stortinget godtok union med Sveruge.
33. Det var bare kongen som bandt Norge og Sverige sammen.
Arbeidsoppgave 13:
Den tredje gruppen historikere har hatt størst innflytelse på framstillingen av Norge og 1814 i boka. Denne gruppen mener at gjenopprettelsen av Norge som egen stat i 1814 var et resultat av av to forklaringer. De mener de ytre hendelsene var viktige, men at det aldri hadde blitt noe opprør mot Kielfreden hvis den norske folk manglet selvtillit og nasjonal bevissthet. Boka forteller både om nordmennenes egne handlinger og om tilfeldigheter som et resultat av maktspillet mellom stornasjonene, og derfor mener jeg den tredje gruppen historikere blir omtalt mest i boka.
onsdag 25. august 2010
Opplysnings filisofenes tanker
Voltaire, Rousseau og Montesquieu var viktige opplysnings filosofer som kom med banebrytende ideer og tanker om menneske i seg selv og om hvordan menneskene burde organisere og styre samfunnet. Jeg mener at hovedideen som disse tre filosofene hadde til felles var tanken om frihet. Enten det var ytringsfrihet, religionsfrihet, politisk frihet eller frihet fra den maktkampen som ble skapt av egoisme, tyrannisk styre og kampen om landområder.
BILDE: Voltaire
Voltaire var veldig opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet, han kritiserte den katolske kirken, som han mente var dominert av egoistiske maktmennesker som misbrukte religion for å skremme, undertrykke og manipulere folk. Politisk sett var ikke Voltaire særlig nytenkende. Han mente nemlig at enevelde burde bestå så lenge herskeren regjerte rettferdig og klokt. Montesquieu derimot var på andre enden av skalaen, det var nemlig han som formulerte maktfordelingsprinsippet. Det går ut på at den styrende, utøvende og lovgivende makt måtte være delt, for å hindre maktmisbruk. De skulle likevel kontrolere hverandre. En maktbalanse!
BILDE: Rousseau
Rousseau var den som gikk lengst i samfunnskritikken, ved å mene at mennesket i bunn og grunn var godt, men at den private eiendomsretten egoisme, maktkamp og tyranisk styre. Felles for de fleste opplysnings filosofer var at de mente at alle trengte utdanning, fordi utdanning var en sentral brikke i det å kunne tenkte fornuftig og for at de man kunne delta i styre av et samfunn. Disse tre filosofenes tanker er ekstremt universelle, og blant annet tanken om ytringsfrihet og religionsfrihet har fått en sentral plass i de fleste samfunn og det er en kamp for å få igjennom disse tankene andre steder i verden. F. eks: Kina og Afghanistan. Maktfordelingsprinsippet er også veldig aktuelt og denne modellen er brukt i blant annet Norge og England den dag idag.
BILDE: Montesquieu
BILDE: Voltaire
Voltaire var veldig opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet, han kritiserte den katolske kirken, som han mente var dominert av egoistiske maktmennesker som misbrukte religion for å skremme, undertrykke og manipulere folk. Politisk sett var ikke Voltaire særlig nytenkende. Han mente nemlig at enevelde burde bestå så lenge herskeren regjerte rettferdig og klokt. Montesquieu derimot var på andre enden av skalaen, det var nemlig han som formulerte maktfordelingsprinsippet. Det går ut på at den styrende, utøvende og lovgivende makt måtte være delt, for å hindre maktmisbruk. De skulle likevel kontrolere hverandre. En maktbalanse!
BILDE: Rousseau
Rousseau var den som gikk lengst i samfunnskritikken, ved å mene at mennesket i bunn og grunn var godt, men at den private eiendomsretten egoisme, maktkamp og tyranisk styre. Felles for de fleste opplysnings filosofer var at de mente at alle trengte utdanning, fordi utdanning var en sentral brikke i det å kunne tenkte fornuftig og for at de man kunne delta i styre av et samfunn. Disse tre filosofenes tanker er ekstremt universelle, og blant annet tanken om ytringsfrihet og religionsfrihet har fått en sentral plass i de fleste samfunn og det er en kamp for å få igjennom disse tankene andre steder i verden. F. eks: Kina og Afghanistan. Maktfordelingsprinsippet er også veldig aktuelt og denne modellen er brukt i blant annet Norge og England den dag idag.
BILDE: Montesquieu
Abonner på:
Innlegg (Atom)